stine busch -

Jeg reiser i morra! Flytter til Australia, men først går ferden gjennom Thailand, Malaysia, Singapore og Bali. Derfor gidder jeg ikke henge her på blogg.no lengre. Alle mine store bloggidoler har flyttet herfra anyway, og da kan jo ikke jeg være noe dårligere. Fra nå av blir jeg å følge på http://stineinaustralia.com ! Ses der a!

Sjekk alle plastrene på armene mine. SJEKK hvor mange de er. That's right, FIRE plaster. Jeg var nemelig nede på vaksinasjonskontoret i dag. Ida som jeg skal reise med sa at hun ikke trodde at jeg måtta ta noen vaksiner, så jeg gikk dit forbededt på kanskje å få en konsultasjon om reisevett, kanskje ta èn vaksine. Neida. Hun begynte å føre opp vaksine etter vaksine som jeg måtte ta. Polio, stivkrampe, tetanus og difteri. Tyfoid. Menigitis C. Hepatitt A og Cholera.

Jeg har en helt fryktelig sprøyteskrekk, så jeg fikk mitt første alvorlige panikkanfall på flekken, noe som var over gjennomsnittet flaut. Men når alt kom til alt så gikk det faktisk greit. Jeg hadde satt på sånne bedøvelsesplaster som sånne som meg til en hver tid har med seg, men de hadde jeg festet så langt ned at hun måtte stikke utenfor. FML. Men.. vel.. det vondeste var vel når hun fjernet plasteret.

Men nå dere, nå er jeg dæven meg steel woman. Bakteriene kan ha fest i systemet mitt uten at jeg svetter en dråpe. Om jeg ikke holder meg frisk under reisen så er det noe galt med verden.

Jeg skulle egentlig gjøre som alle andre og poste sånn "mitt liv i revy - 2010." Men nå ligger jeg med luftveisinfeksjon og migrene og får flimmer forran øya hvis jeg kikker på pcskjermen for lenge, så vi utsetter det. Det tar på å falle ned i rør (jeg kommer til å mase om dette røret i all framtid, bare så du er klar over det).

Men jeg tenkte jeg skulle vise fram noe av det jeg har holdt på med i Desember. Jeg lagde julegaver selv i år, og er riktig så stolt. Jeg lagde smykker og øredobber i fimoleire, til sorg eller glede for de som var på min gaveliste. Dette er noe av det jeg ga.

Dobuts, iskjeks og små marsipankaker, som Marita og Silje fikk.

Da var det dæven meg jul dere. Ser på Flåklypa, pynter juletre og speedpakker de siste gavene. For å si det sånn, jeg har vært sent ute i år. Synes første desember var i sist uke, jeg. Så har jeg bare jobbet i ett sett egentlig, og sovet resten av tida. Så siste uka tenkte jeg at, etter helga, da skal jeg gjøre så mye! Men så datt jeg jo ned i det j****a røret, og planene ble utsatt noen dager.

Apropos dette røret. Det har egentlig vært en liten reality check å se at internett har virkelig gått videre uten å bry seg noe særlig om at jeg nesten døde i helga. Jeg som har gått rundt og trodd at jeg er så viktig og elsket! Neida, jeg tuller bare, jeg skal get over meg selv nå og ønske dere en riktig god jul!

Flaut. Lørdagskvelden ble litt mer dramatisk enn en skulle ventet, og jeg endte opp med en kroppstemp på 34 grader og ei natt på sykehuset. Men men. What doesn't kill you only makes you stronger, hæ?

Dårlig med blogging, men hva skal man si. Vel, jeg jobber jo på restaurant på et kjøpesenter, og til dere som driver med hysterisk julehandel til alle døgnets tider og tenker at dere likegreit kan spise der før dere drar, sier jeg bare dette.

Jeg begynner å bli sliten, og gleder meg til jul. Blir nok mer og mye blogging når jeg legger ut på reise på nyåret, og ikke bare lasser rundt i klær som er praktiske framfor estetiske, og faktisk gjør ting som er verdt å skrive om.

Geez Louise, nå er det på'n igjen. Dette huset som jeg og Alwin spaserte forbi på vår kveldslige tissetur er blitt en liten begivenhet her hvor jeg bor. Jeg er litt skuffa over at mobilkamera ikke helt gjenskaper den vanvittige grandeur'en dette huset har. Det er villt! Eller som pappa kaller det, estetisk voldtekt. Remind you, meste av dette blinker! Og legg merke til den oppblåsbare snømannen på rundt 3 meter.

Jeg synes det er trivelig med lys og sånn, men. Herregud. Du kan sikkert se dette fra månen. Og TrønderEnergi gnir seg vel i henda. Jeg synes en kan holde seg til hvite lys, og ikke blinkende. Hva synes du?

Herregud. Herregud.

Vet dere hva eller, jeg hadde nesten glemt at det skulle være jul i år også. Jeg har hatt så reisenerver at jeg har fortalt meg selv at "neeida, det er August enda Stine, ingen grunn til bekymring, du forlater ikke landet og alt du kjenner til og er glad i på lang tid enda."

Temperaturen burde jo gitt meg et lite hint om hva som var på ferde, men det var altså ikke før jeg fikk den nyeste vaktlista og det sto "DESEMBER 2010" printet øverst at det slo meg. Det er dæven meg jul snart. Og om knapt en og en halv måned er life as I know it over.

Jeg har ikke tenkt på julegaver, jeg har ikke tatt noen vaksiner, og vi har ikke enda fått spikret opp den endelige reiseruta og alt som følger med. Jeg har ikke engang søkt om visum enda, eller fått noe særlig med svar fra Lånekassen. Og jeg har spart knapt 20K.

PANIKK.

Så alle dere som forventer julegaver fra meg i år (hvorav halvparten kommer til å bli skuffet), bare vit at i år skal jeg LAGE julegaver. Helt SELV. Men jeg tror det blir fint da. Håper.

Ok, dette ble meningsløst. Uansett, om du har noen fine julegavetips til mor&far, bring it on.

Jeg tror ikke jeg har vært inne i en klesbutikk på et halvår, mer eller mindre, jeg har bare shoppet på nettet. Men nå gikk jeg av en eller annen grunn inn på BIKBOK (riktignok fortsatt på nett), og herre, så mye fint! Har lyst til å ta lommeboken under armen og dra på handletur. Lønningsdag, plz come soon thnx.

Har jeg noengang snakket om den gangen jeg hadde lyst til å ha rosa hår? For jenter flest kommer den trangen når en er rundt seks år, men jeg derimot var.. nitten. Jeg hadde hvitt hår og jeg sverger at jeg var SÅ nær å ta det siste skrittet og gå til innkjøp av farge. Hadde jeg bare funnet et sted som solgte ordentlig rosa!

Jeg var obsessed av Scenequeens, en subkultur av modeller med mer eller mindre spesiell stil, og størst av dem alle Audrey Kitching, som avbildet over. Jeg ville være Audrey Kitching. Etter et halvhjertet forsøk på et par-seks måneder som blant annet resulterte i at jeg har et par rosa, glitrende spandexbukser med høyt liv i skapet, så ga jeg opp.

Men da jeg fant en konkurranse om rosa hårfarge på en blogg så våknet gamle spirer til liv igjen i meg, og jeg kunne ikke motstå å melde meg på;